Hvordan gran blir til varme

Vi har i alle år fyrt med ved. I de siste 100 årene har fossilt brensel tatt over, først kull fra Svalbard, så med gass og parafin. Siden har strøm fra vannkraftverkene våre blitt en viktig kilde for å varme opp husene våre. Nå truer global oppvarming klimaet vårt. For mye fossilt brensel gir for mye CO2 i atmosfæren, og dermed økte temperaturer.

Vår løsning, og vår grønne energi, er varme fra vedfyring. Vi belaster dermed ikke miljøet vårt med mer CO2 fordi vi ikke bruker fossilt brensel. Hadde vi ikke hugget ved så ville et tre i skogen til sist falle ned i en høststorm og så råtne. CO2`en i treet ville da bli naturlig frigjort. Dermed utløser ikke vedfyring mer CO2 til atmosfæren.

Det vi gjør er at i stedet for å hugge ved, så kutter vi veden opp til flis. Da kan vi brenne den direkte fra skogen. Flisa tørker i ovnene våre før den brennes. Vi vil helst bruke tørr flis, men da må stokken tørke i ett år før den hugges til flis. Vi kjøper også flis og spon fra sagbrukene i Trøndelag. Da kan vi gjøre nytte av for eksempel sagflisa som blir igjen etter produksjon av byggematerialer.

Flisa vi kjøper inn lagrer vi ved anlegget vårt i Straumen. Så mates våre to ovner med flis. Ovnene varmer opp vann nesten til kokepunktet. Så pumpes vi varmt vann rundt til de byggene som vi skal varme opp. Vannet kommer avkjølt tilbake til oss for dermed å bli varmet opp på nytt.

Vi bruker ikke fullverdig tømmer i varmeproduksjonen. Tømmer skal brukes til nye hus! Det vi bruker er kantskog fra åkerkanter og tynningsvirke fra skogen. I dagens Norge klarer vi ikke å ta ut den årlige tilveksten av skog, så vår oppvarming vil heller ikke føre til avskoging.

Vårt anlegg produserer masse energi i form av vannbåren varme. Varme som ville blitt produsert for en stor del av elektrisitet.

Vi frigjør dermed masse elektrisitet til annet formå i kommunen.